Hjemme hos: Sinsen Eldresenter
Sinsen Eldresenter har eksistert siden 1980. Daglig leder Anita, hunden Elmer og langtidsfrivillige Laila har ansvar for folk og planter.
Beskriv plantesamlingen / plantesmaken deres!
Anita: – Det er litt hummer og kanari her, en god blanding rett og slett! Mange av plantene er arvet av brukere av senteret, og noen har vi fått i gave.
Har dere en plante på ønskelisten?
Anita: – Om vi synes vi mangler noe, så kjøper vi det bare inn! Akkurat nå har vi nok av planter å holde styr på.
Har dere hatt plantesorg noen gang?
Anita: – Ja! Da noen vanna i stykker den aller største planten vår. Plutselig en dag kjente vi en sur lukt som spredte seg i lokalet, og da hadde røttene råtna. Det var veldig trist. Og så har vi jo hatt noen planter der folk sneik kafferestene sine ned i potta. Det er ikke så bra når mange gjør det… Så nå står det ikke planter i nærheten av der vi setter fra oss oppvask lenger!
Laila: – I morgen er det vanningsdag! Jeg er planteansvarlig på huset og vanner plantene fast hver mandag og torsdag. Da går jeg runden min og passer på at alle har det bra; vanner, gjødsler og kniper av litt døde blader. Jeg har til og med min egen vogn med utstyr.
Laila: – Jeg har jo vært interessert i planter hele livet, men jeg har ikke så mange hjemme, der trives de ikke så godt. Det er ikke like lyst i mine vinduer som det er her, og så er det så koselig å vere her. Styre litt med plantene og småprate med de faste brukerene. Da har jeg noe å dra til hver dag.
Hvilken plante har dere hatt lengst?
Anita: – Jeg har bare vært her i 8-9 år, men jeg tror det må vere kaktusen vi har hatt lengst (se bildet under). Den har nok bodd her i 15-16 år. Jeg husker den sto i en brun plastpotte før vi potta den om, og akkurat de pottene var veldig populære tidlig på 80-tallet. Og så er monsteraen og gullrankene veldig gamle da, de holder seg jo fine uten så mye jobb.
Har dere en favorittplante?
Laila: – Jeg har blitt veldig glad i den der borte! *Peker mot en stor palettblad*. Jeg og Anita planta alle småplantene vi hadde som sto litt her og litt der opp i én stor potte. Der putta vi bare oppi alt i håp om at de kom til å feste seg – til og med blader som knakk av mens vi holdt på – og det har de faktisk gjort! Man må bare passe på å knipe av blomsterne som kommer på lange stengler på palettblad, de suger all den fine fargen ut av bladene.
